Elin, 67, glemte at hun var hos legen

Elin Hagmo, 67, og partneren pakker eiendelene sine i esker og kasser.

Til støtte for en ny og mindre leilighet i Trondheim blir leiligheter i Orland kommune forlatt i disse dager. De er gode for å få romslige boder, som har plass til alt de ikke får plass til.

Årsaken til at de beveger seg handler ikke om plass. Men om helse.

Glemmets slør

Elin fungerte som seniorkonsulent i Arbeidskommisjonen. Men noe skjedde gradvis. Hun begynte å glemme.

– Folk kan si meg: “Dette var det vi snakket om forleden.” Ikke for å være frekk, men det skjedde ofte. Jeg glemte, forklarer Elin.

– Jeg kan ikke huske om vi snakket om deg og henne.

Hun hadde stort sett ansvar for å skrive ned referater fra møtene. Samboer Jens Ryan Hansen (68) beskriver en sliten kveld og natt.

– For å sette sammen minuttene på riktig måte satte hun seg ned etter jobb og hadde vanskelig for å huske.

De har GPS. Men Elin var ikke engang på midten av 60-tallet. Det var først da hun kom tilbake til legen samme år at hun ikke kunne huske at hun hadde vært der så lenge siden, og det gikk opp for alle. Noe gikk galt.

– Det var besøk på sykehuset der det ble tatt en ryggvæskeprøve, minnes Jens. Han ble diagnostisert med Alzheimers sykdom.

Den sammenlignende belastningen er 28 milliarder

Sosiale kostnader knyttet til hva som menes Byrden til pårørende Dette viser en ny rapport fra Menon Economics, 28 milliarder kroner innen 2020. Begrepet relativ byrde brukes i uttalelsen som et uttrykk for de negative effektene på de nærmeste.

READ  - Det er veldig snart, men Russland er i en veldig stressende situasjon - VG.

Halvparten av kostnadene er relatert til sykdomsbyrden til pårørende.

Advarsel: Mina Hegerson, generalsekretær i National Public Health Association, rapporterer om mange pårørende som er utmattede og syke. Foto: Gorm Colestadt / NDP

– Demens blir ofte ansett som en relativ sykdom fordi mange mennesker er utmattede og syke, sier Mina Hegerson, generalsekretær i National Association for National Health.

Uformell omsorg er estimert til 10 milliarder kroner innen 2020. Statistisk sentralbyrå anslår at den totale innsatsen til pårørende er 90 000 menneskeår (2017).

Mange pårørende velger å forlate jobben eller redusere arbeidsandelen. Ifølge rapporten betyr dette et produksjonstap på to milliarder kroner.

Pårørendes sykdomsbyrde er 14 milliarder kroner.

Uformell sykepleie og omsorg NOK er 10 milliarder kroner.

De tapte inntektene er 2 milliarder kroner.

Helsetjenester for pårørende NOK er 2 milliarder.

Stor arbeidsdag

Jens er en av millionene av pårørende til en person med demens i Norge. Omtrent 90 prosent av alle personer med demens får uformell omsorg fra slektninger eller venner. Det jobbes enormt med å ta vare på de som ikke kan ta vare på seg selv.

– Jens er en veldig stille fyr, han er ikke spent, sier Elin om sin livspartner.

Det kan komme godt med nå.

– Vi hadde bare ett valg når det gjaldt en dag, det måtte tas på en gang om dagen, mener Jens.

En dag bestemte de seg for å dra. Trondheims største kommune har to kommuner. De har et privilegium som par mener er best for dem.

Alle trenger: Elin TV mener det er best å være i en gruppe med andre som har senil demens. Her er han på tur med Elizabeth Hostland, president i Trondheim kommune.

Alle trenger: Elin TV mener det er best å være i en gruppe med andre som har senil demens. Her er han på tur med Elizabeth Hostland, president i Trondheim kommune. Foto: Stein Roar Light / TV2

To dager i uken i Lavolan møter Elin andre unge mennesker som lider av senil demens. De går turer, spiser frokost sammen, og samtalen fortsetter.

– Noen ganger glemmer jeg det vi snakket om sist i gruppen, men jeg kan ikke ta det så seriøst. Jeg har bestemt meg for ikke å bekymre meg for mye om dette. Ja, hjerneceller dør, men jeg kan gjøre mye fysisk, sier Elin.

Det kommer en dag da Elin ikke lenger kan bo hjemme. I pakkeprosessen fra Trondheim kommune er et sted på sykehjemmet et trygt endepunkt.

– Vi vet hvilken vei det går, så det er betryggende å vite dette, sier Jens.

Små kommuner har gitt opp

Det er for tiden 101.000 mennesker med senil demens i Norge. I løpet av de kommende tiårene vil dette tallet mer enn fordobles.

– Vi hører kommunepolitikere si at vi ikke kan gjøre dette. Det nasjonale initiativet bør være fremfor alt fordi det vil være problemer med å koble eldre mennesker sammen, spesielt i mindre kommuner, og det vil være mangel på unge mennesker som kan være der for dem, sier Mina Hegerson.

Regjeringens oversiktsrapport konkluderer med at hver tredje ansatt i fremtiden skal jobbe i helsesektoren.

– Fantasi er utrolig, så du må jobbe på forskjellige måter. Flere og flere tar opp helseopplæring og får de forholdene de trenger for å bli i den til pensjonsalderen og holder teknologien sammen, bemerker Heckhardson.

Men generalsekretæren er sikkert den eneste Ann Ting som kan stoppe demens.

– Vi må investere i forskning og finne en løsning. Siden demens ble oppdaget for hundre år siden, har det ikke vært noen forbedring.

Utmerket service: Elin er veldig glad for å jobbe i Lavolan. Gruppen for yngre funksjonshemmede møtes og snakker om kaffe og brødsmuler. TV-sjef Elizabeth Hostland.

Utmerket service: Elin er veldig glad for å jobbe i Lavolan. Gruppen for yngre funksjonshemmede møtes og snakker om kaffe og brødsmuler. TV-sjef Elizabeth Hostland. Foto: Stein Roar Light / TV2

I Bimarka, like utenfor Trondheim, møter Elin andre i samme situasjon, de går under det yngre navnet med demens. Fordi noen av dem er ondartede, kan de komme langt.

– Å bevege seg er så viktig at hjernen og kroppen fungerer sammen, sier Elizabeth Hestland, en av drivkreftene bak tilbudet.

– Det vil få en tregere effekt, mener han.

– Jeg kan ikke få bedre service enn jeg har her, sier Elin. Hun smiler bredt mens kaffen blir servert, og smørbrødene er belagt.

Trening mot hjernedød

Hver uke møtes stipendiater på et treningssenter for å trene på en spinnsykkel. De tror det vil bremse veksten.

Roterende mot hjernedød: Det kombinerte paret trener ukentlig på et treningssenter. De tror det kan hjelpe med hjernesykdom.

Roterende mot hjernedød: Det kombinerte paret trener ukentlig på et treningssenter. De tror det kan hjelpe med hjernesykdom. Foto: Stein Roar Light

– Vi har hørt at trening med høy intensitet kan hjelpe hjernen mot denne sykdommen.

Elin var en gang en lesehest. Hun er ikke der nå. Det hun leste i går er vanskelig å huske i dag. Svikt i svingen. Ved å strikke er det annerledes. Strikk henne i en lenestol. Hun kan se på TV, men den siste episoden er ikke serien å huske.

– Jeg vil være hjemme så mye som mulig, sier Elin og ser på mannen sin og smiler.

– Jeg har ikke mistet motet til å leve, jeg vil ikke være det.

Written By
More from Jakob Leif

Dropper alle verdenscuprenn før jul – NRK Sports – Sportsnyheter, resultater og kringkastingsplan

Dette ble opplyst i pressemeldingen tirsdag. Så det var fryktet: Ruga var...
Read More

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *