Flomkatastrofer i store byer: – – Vi må tenke annerledes

Bygninger som kollapser fra vannmasser. Tunneltunneler og T-banesystemer svømmer. Biler som flyter som båter i gatene som har blitt til elver.

De siste årene har mange slike filmer blitt sett i byer rundt om i verden.

I sommer ser man igjen at flom har forårsaket store skader i mange land i Europa.

Flom i Vest-Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg Det drepte rundt 200 liv og førte til massive katastrofer Stadig flere mennesker har forsvunnet der, husene har kollapset og strømmen har gått tom.

To måneder med regn på to dager

I et område nær Liège i Belgia ble det målt 271 millimeter regn på 48 timer, mer enn dobbelt så mye som normalt faller gjennom hele juli, rapporterte CNN.

– Kan skje i Norge

Søndag ble London rammet av kraftig regn, som forårsaket massiv flom på gatene og undergrunnen i T-banen. Dette skapte store problemer for offentlig transport.

Begge sykehusene måtte evakuere pasienter som ikke var kritisk syke fordi sykehusene ble sterkt skadet av vann, skriver han. CNN.

– Har aldri sett noe lignende

I følge Train Zahr Hectal, en hydrolog ved Norges direktorat for vannressurser og energi (NVE), er flom noe av det vi kan forvente oss mest fra dette landet.

– Ja, vi forventer at dette vil skje i fremtiden med intensiteten i nedbør og økte temperaturer i Norge. Dette vil føre til mer ødeleggelse fordi vi alltid bygger nærmere, har høyere verdier og har flere mennesker, sier Hectal til Duckbladet.

– Kan angripe Norge

Urban flom

I følge CNN har mange klima- og infrastruktureksperter advart i mange år om at London, som mange større byer, ikke er klar for klimaendringer. Byer tåler ikke kraftig regn på grunn av gammel infrastruktur og gamle avløpssystemer.

I Norge finner man derimot løsninger i byplanen for å sikre at flom gjør mindre skade i fremtiden.

– Vi jobber nå med å beskytte norske byer for fremtiden. Det er mange byer i landet som er spesielt hardt rammet av urbane flom. Hectal sier at kommunene i mange av Norges store byer nå jobber aktivt for å løse dette.

Han legger til at de nå ser på viktige løsninger som å åpne vannveier og lage alternative grønne tak som kan føre vann langs veien.

– Jeg vil gjerne se mer av dette

– Det er mange forskere i landet som jobber aktivt for å finne ut hvor stor innvirkning dette kan ha og i hvilken grad de kan oppstå, sier hydrologen.

– Ikke i dag

En av disse forskerne var Don Meret Muthanna. Han er professor i sivil- og miljøteknikk ved NDNU, og hans forskningsområder inkluderer urban overflatevannshåndtering og urban flom.

Selv om norsk forskning på dette feltet har kommet langt, forklarer han at det fortsatt er mange ting for å forhindre stor katastrofe.

– Vi kan ikke snu dette

– I Norge har vi en tretrinns strategi for å håndtere overflatevann, der små hendelser må infiltreres, mellomstore må reverseres og utsettes, og store hendelser må håndteres med sikre flomveier. Dette er spesielt den siste fasen, trygge flomslett er utfordrende, og vi har jobbet mye med hvordan vi skal beskytte disse flomslettene, sier Muthanna til Docladet.

Han forklarer videre at dette er et problem i byer og forsteder som har utviklet seg jevnlig i flere tiår. I tillegg er det en utfordring i byer der byområdet er veldig lavt og forhøyet. Eksempler på slike byer er Oslo og Bergen.

Som kjent strømmer vann nedover og havner deretter i den gamle infrastrukturen, som ikke er konfigurert for dagens volumer og nedbørsintensitet. Professoren sier at vi må løse dette ved å tenke lenge og hardt mens vi bygger infrastrukturen og lager trygge flomveier på overflaten ved hjelp av grønn infrastruktur som veier, veier og parker og fellesarealer.

Han påpeker imidlertid at dette også er komplisert av klimaendringene.

– Det vi gjorde for 50 år siden, ikke i dag, sier han.

Naturkreftene

Sicilia Sachs Olson, forsker ved Urban and Regional Research Institute (NIPR) i Oslomet, er enig i at det er behov for nytenking for å beskytte byene i fremtiden. Han mener vi må se hvilke løsninger vi kan lage basert på naturen.

Olson mener at man kan se på den naturlige strukturen for bedre løsninger.

– Ser ut som en spøkelsesby

– Tidligere var det vanlig å bygge permanente, permanente strukturer og demninger for å forhindre at elver flommer. Mikrobielle løsninger har nå blitt funnet å være mer fordelaktige når det gjelder å skape vannveier slik at de kan holde seg på plass over tid og vann kan finne sin egen vei. I en symbolsk forstand betyr dette at vi skal jobbe for å forbedre kreftene, men ikke mot dem, sier forskeren til Duckbladet.

Han forklarer at tidligere forsøk har blitt gjort for å fikse, kontrollere eller stabilisere naturen gjennom visse tilnærminger som ikke er anvendelige i alle sammenhenger. Men naturen er dynamisk og ukontrollerbar.

– Vi må tenke annerledes. Vi må lære av naturen og finne måter vi kan følge dette på. Det er relatert til hvordan man tenker på byplanlegging, som ikke bare er menneskehetens sentrum (mennesket er i sentrum av naturen. Red. Journ.), Men vi tenker på naturen og annet dyreliv. Hvis vi tenker slik, kan det komme nye løsninger, sier han.

Nye løsninger

Hydrolog Train Zahr Hectal sier det har vært noen kritikk etter flommene i Tyskland i sommer om at de ikke var tilstrekkelig forberedt og at avløpsnettet var utdatert og ikke optimalt.

– Alvorlige krefter og mange verdier går tapt, så man bør vurdere alle muligheter for å redusere skademengden fra slike hendelser, sier Hectal.

Likevel påpeker han at mange europeiske byer er i ferd med å utvikle nye løsninger for fremtiden.

Han trekker frem et eksempel fra 2011-flommen i København.

– Fanget i trær

Det ble målt omtrent. Den danske hovedstaden fikk 150 millimeter regn på to timer, og skaden etter regnet var enorm. Byen opprettet også en by etter å ha opplevd mange slike hendelser Prosjekt For hvordan du skal håndtere kraftig regn.

Don Marret Muthanna forklarer at danskene siden 2011 har jobbet hardt for å beskytte byen og skape den mest fleksible infrastrukturen.

– Men alt er flatt i Danmark, så de samme løsningene kan ikke brukes i Norge som de er i Danmark. Både vannets hastighet og dybde påvirker omfanget av skade og risiko. Å beskytte infrastrukturen i Norge er utfordrende fordi vi har mange bakker og høyder. Det er viktig å ha en god mellomtilnærming som inkluderer både konstruksjonsteknologi, vann- og transportinfrastruktur, påpeker Muthanna.